lørdag, oktober 25, 2008

Kaffe Koppen av Ruben

Det er kveld, og du hører et smell.
Hva er det? så gå å se.
Du går ut, det var bare Knut.
Han mistet kaffen i veggen, for han skulle slå den stakkars kleggen.
Men hva var det godt for, hæ hva hvor når?
Så hør etter da vel, det var et smell!

Sånn rundt klokken 11, begynte Knut og skjelve.
Ikke av skrekk, heller ikke for å ha vært frekk.
Men han bare sto der og skalv, som en liten Alv.
Som ikke viste hvor han skulle gå, eller hvor han skulle stå.
Og der kom kleggen!!, så han kastet kaffen i veggen!
I håp om å treffe den, ville ikke være en venn.

Så det smalt, og du hørte alt!
Til og med naboen hørte det, så han måtte også se.
Og der stod dere i gangen, og hørte på sangen.
Som Ruben sang, med et barn på sitt fang.
Og alle begynte å synge med, og på gulvet dere så ned
På den knuste kaffe koppen...

3 kommentarer:

jeanette sa...

merker jeg gleder meg til torsdag..

Ruben i Oslo sa...

Jepp, men til torsdag så blir det høytlesning på den love greia til torsdag :)

Alvilde kaller de meg. Og jeg responderer. sa...

niiiice. du e en ekte poet.